Reisen til gruten del 2
Det Bergenske Kaffeselskap og Mikrogrønt har vært på kurs hos Gruten AS i Oslo for å lære å lage østerssopp på kaffegrut. Det første som møter oss er to store kontainere midt inni Oslo, hvor de dyrker østerssopp på nettopp kaffegrut. Her fikk vi et spesialtilpasset utvidet kurs over to dager. Vi kom med en genuin nysgjerrighet og ønsker om å få svar på følgende spørsmål: Hvordan lager dere østerssopp på kaffegrut? Hva er den største utfordringen dyrking av østerssopp? Hva er det beste med å dyrke Østerssoppdyrking?
Visste du at kaffegrut er full av næring og egner seg spesielt godt til dyrking av østerssopp? En annen fordel ved å bruke kaffegrut er at det er gratis materiale som ellers ville blitt avfall.
Vi ble møtt av Konrad Sachman som har drevet med østersoppdyrking i 4 år. Vi fikk over disse dagene erfart at han var som Øyvind sier: «en fantastisk fin fyr med mye kunnskap.» Han guidet oss fra kontainer til kontainer med et engasjement man skal lete lenge etter. Den første runden i disse kontainerne hvor vi gikk fra produksjonsrom, inkubasjonsrom og til fruktingsrommet, var som å tre inn i et romskip på en annen galakse. Det føltes i hvert fall litt sånn. Når man trer inn i fruktingsrommet, er det som å dykke inn i en atmosfære med røyk og fukt som strømmer ut fra plastrør i taket. For å gjøre stemningen komplett henger det store tykke lange pølselignende poser med store sopper som vokser på utsiden. Det er eventyrlig.
Hvordan lage østerssopp?
Mikrogrønt har laget østerssopp før, og derfor er det Øyvind som får øvd seg mest. Det hele starter med et rent rom: Produksjonsrommet. Skoene må av, flater blir sprayet med desinfiserende middel og rene hansker blir tatt på. Her dyrkes det heldigvis storefri østerssopp, så vi slipper å tenke på maske. Konrad finner frem en pose med soppmycel, og ber Øyvind å banke på den fra alle sidene av sekken. Han sier det er for å «vekke liv» i den. Dagsfersk Kaffegrut, soppmycel, kalsium og halm blir nøye veid på vekt etter oppskrift. Deretter blir alt blandet i en stor oransje sementblander. Øyvind gliser når han fyller oppi de første lange plastikkposene med blandingen. Det er disse «pølsene» som soppen nå skal lage nettverk i og få næring fra.
Vi beveger oss videre til inkubasjonsrommer. Her henges det nye «pølsene” opp på rad og rekke. Her skal dyrkingsposene henge til modning i ca. 2 uker. Konrad forteller om betydningen av temperatur og fukt. Alle pølsene er nummert ut fra et system hvor det også kommer frem hvor gruten kommer fra. Det er ikke så mye som skal til for at hele avlingen blir kontaminert. Faren for forurensning kan begynne alt ved håndtering av gruten, til å skje ved at noen får noe urent inn i et av kontainerne.
Dyrkingsposene er nå klar for nytt rom, nemlig fruktingsrommet. Det er i dette rommet man ser resultatet av alt arbeidet. Soppen er ment å gi frukt, nå er det tid for å «lure den» til å gjøre akkurat det. Dette gjøres ved å lage snitt i dyrkingsposene i et rom med store mengder vanndamp og ved å styre en lys syklus for soppen. Det går ca. to uker før soppen er helt klar for høsting. Den spesielle følelsen en får når en knekker av en stor bunt med østerssopp som fyller begge hender, forsvinner ikke med det første.
Hva er det beste med å dyrke Østerssoppdyrking?
«Bærekraftsiden i det», svarer Konrad kontant. Han forteller videre at når det kommer til selve jobben, får han stor variasjon og trekker på smilebåndet: «Jeg er gartner, oppfinner, problemløser, biokjemiker, og en kan finne meg vaske alt gullende rent med tannkost.»
Hva er den største utfordringen med dyrking av østerssopp på kaffegrut?
«Det er faren for forurensing, den må være fersk.» Konrad forteller at det viktigste å tenke på når en skal bruke kaffegrut til produksjon av østerssopp er å tenke på gruten som om den er mat du skal spise senere.
Mikrogrønt ble med oss på kurs med et annet utgangspunkt enn oss. De har kunnskap om produksjon av østerssopp fordi de har gjort det før. Med dette utgangspunkt, bidro Remi med utvidede og andre spørsmål enn oss. Det er vi glad for, for det kan komme godt med. Mikrogrønt dyrker i dag mikrogrønnsaker «med kjærlighet» til Bama og restauranter på Vestlandet. Mikrogrønt er sammen med oss opptatt av bærekraftige løsninger for fremtiden. Vi gleder oss til fortsettelsen.
Vi takker for et lærerikt, engasjerende og gøy kurs hos gruten.no